Viser opslag med etiketten blog. Vis alle opslag
Viser opslag med etiketten blog. Vis alle opslag

tirsdag den 14. januar 2014

Min første blog

 
Foto: Yonius Saritoh, USA



Jeg skrev min første blog sent om aftenen nytårsdag 2007. Det var på Mingler. Den handlede om hvordan jeg blev forfatter ved et tilfælde. Og jeg uploadede et snapshot af min fars gamle dagbøger, sammen med min første bogudgivelse, En sømands dagbog.

Snart skrev jeg en blog om noget helt andet, og hurtigt efter endnu en om noget helt tredje. Og så begyndte jeg at skrive hver dag. Opskriften var enkel: Jeg uploadede et royalty-frit foto og skrev en kort tekst. Det kunne være om hvad som helst.

Stifteren af sitet solgte på et tidspunkt til JP/Politikens Hus for et millionbeløb, og så skiftede det navn til 24.dk. Men det var stadig det samme, nu bare uden svenskere, og med flere reklamer.

Med tiden overgik 24.dk til MetroXpress, og så, for et års tid siden besluttede avisen så at nedlægge sitet. Måske som en slags kvittering for mediestøtten?

Jeg fortsatte med et blogge på Mandala.dk. Men det findes heller ikke længere. Domænet er solgt og sitet nedlagt.

Nu vil jeg så blogge her på Blogger. Det virker ikke som om det skal sælges og siden nedlægges de næste mange år frem. Så her vil jeg skrive om alt mellem himmel og jord, og jeg vil også gen-uploade alle mine tidligere blogs, som jeg har været så fornuftig at gemme på min harddisk.

Det drejer som om over tusind, og de kan godt tåle at blive klikket på endnu en million gange.



Velkommen til nye og gamle læsere.

tirsdag den 19. juli 2011

700.000

Foto: Slavomir Ulicny, Slovakiet

7 er et lykketal. Og det bliver ikke mindre af at få fem nuller efter sig.

Så mange visninger har jeg og min blog haft her på Mingler.dk. 700.000 tak for det!

Det er lige præcis fire måneder siden, tælleren rundede 600.000, og hvis det fortsætter på den måde, når vi millionen næste sommer.

Som forresten godt må være mere varm og solrig end den her har været indtil nu.




fredag den 18. marts 2011

600.000

Foto: Dora Mitsonia, Grækenland

Mingler er gået død. Her sker ikke en skid.

Postulater af den slags underbygges med påstande om at der reelt kun er under hundrede profiler med liv i, og at resten af de 100.599 medlemmer er enten fake eller inaktive.

Det siges, at Minglers ledelse har mistet al interesse for sagen, at sitet kører på forældet hard- og software, som ikke vedligeholdes endsige videreudvikles, og at manglen på support viser, at man reelt har vendt ryggen til community-delen på 24timer.

Well, det kan godt være det føles sådan. Men siden 1. december og til idag er jeg gået fra 500.000 til 600.000 hits. Det tyder da på noget mere aktivitet end forventeligt hos en patient i terminalfasen.

Jeg skal ikke kunne sige, om der i html-koderne er noget der halter, men mit indtryk er at Mingler faktisk kører, omend ikke fuldstændig upåklageligt.

Netredaktionen poster kun 8-9 blogs om året, men det synes jeg er ok. Når den endelig giver lyd fra sig, handler det jo mest om nedetid og tekniske problemer som bliver løst. Den seneste blog handler dog om æreskrænkelser af personer og virksomheder.

Til gengæld får vi hver mandag morgen et nyhedsbrev med personlig statistik, info om debatten og links til særligt læseværdige blogs. Hvis nogen af læserne ikke får nyhedsbrevet, er det bare fordi de mangler et flueben under Min side > Mail > Servicemails.

600.000 visninger. Det er immervæk en sjat. Det er hermed markeret med min blog nummer 802 – hvis jeg har talt rigtigt.

lørdag den 25. september 2010

Hilsen fra Norge


Igår begik jeg en blog om overgangen til det mørkere halvår og fandt på SXC et pragtfuldt foto af vintersolen til den. Og så sendte jeg en kort hilsen til fotografen med link til bloggen.

Sådan gør jeg tit, og som regel får jeg en tak retur, for fotografer kan godt lide at høre når deres billeder bliver brugt. Thanks for letting me know. Cheers :-). Sådan vil tilbagemeldingen ofte lyde.

Men idag har jeg fået en meget rørende og usædvanlig respons, som jeg synes også skal lægges på bloggen, sammen med endnu et pragtfuldt foto fra den norske fotograf.

Hun har sikkert ikke tænkt at hendes hilsen skulle læses af andre end mig personligt, men omvendt kan jeg ikke tro hun har noget imod det. Og jeg synes hun skriver så smukt om at vi aldrig skal skamme os over vores familiære ophav.

Der er ingen grund til at skamme sig, selvom der kan vise sig mørke sider, som moralvogtere gerne vil pirke i. Alle har noget ufint i familien, – men det er fint nok!

Her er den norske hilsen:


Tusen takk for at du har funnet ett av mine fotografier verdig til å brukes på din utmerkede blogg. Jeg har nå lagt den inn under "Favoritter", her vil jeg følge med. Du skriver godt, originalt og ettertenksomt.
Særlig gjorde ditt innlegg om farfar inntrykk. Ikke på grunn av bildet av ham 'in natura', men p.g.a din tekst.  Små og store mysterier og paradokser i egen bakgrunn -- vi har vel alle det enten vi vil innrømme det eller ikke.

Her er en liten paradoksal historie fra undertegnede: Adoptert som spebarn, vokst opp hos svært gode adoptivforeldre i Fredrikstad sørøst i Norge. (Adoptiv)mamma og pappa var begge født på Østlandet og begge hadde fedre som hadde flyttet fra små gårdsbruk det fattigere Vest-Norge for å kunne få et utkomme de klarte å leve av. Mamma og pappa opplevde begge matmangel, krig og okkupasjon med tyske jernhæler i gatene. Jeg vokste opp som enebarn med mor og far i leilighet med  to rom og kjøkken over et bakeri i en middelstor norsk by -- med kulehull fra et tysk maskingevær i vedskjulet -- og manglet intet. Jeg husker atomtruselen, Cubakrisen, Den kalde Krigen, mordet på Kennedy'ene og Martin Luther King som de beksvarte skyggene i min oppvekst.  Jeg flyttet etterhvert til Oslo p.g.a skolegang og begynte å arbeide i IBM Norge etter avsluttet utdanning ved Universitetet i Oslo. Jeg arbeidet meg etterhvert ihjel, helsa fikk en alvorlig knekk og jeg ble mot min vilje uførepensjonist som 34-åring. Jeg giftet meg, fikk to fine barn og arbeider idag 25% som datakonsulent, webmaster og redaktør med hjemmekontor. Familien flyttet noen mil nordover fra Oslo til Gran i Oppland fylke i 1997 -- og omsider trives jeg her i innlandet. Jeg savner ennå lukten av salt sjø og støv fra byens asfalt om våren -- men jeg er vel omsider hjemme nå.

Jeg forsto også såpass at historien rundt mine biologiske foreldre måtte være en uheldig miks av tilfeldigheter, impuls og skam -- for mappen som fulgte med adopsjonen var svært tynn og mine adoptivforeldre var svært åpne om hele prosessen. Derfor skammer og skammet jeg meg aldri, og kommer heller aldri til å gjøre det.

I godt voksen alder har jeg rullet opp litt av de biologiske foreldrenes historie, og den var mer eksotisk og kanskje mer brutal enn jeg hadde regnet med: Jeg var resultatet av en one night stand mellom en kvinne fra Sørlandet (Grimstad) og en sjømann fra Nord-Norge (Tysfjord i Nordland fylke). Ingen av de impliserte var interessert i barn.

Barnefar gikk også så langt som å nekte farskap og å bli dratt for retten inntil en Lagmannsrettdom falt. Ikke fordi han skammet seg iver å ha en lausunge, men han ville ikke betale pengene han skyldte den norske stat for mitt opphold på spebarnshjem fra fødselen inntil adopsjonen hadde funnet sted. Han ville ha ny båt i stedet.   Han giftet seg det året jeg ble født med en dame fra hjemtraktene og fikk etterhvert fire barn med henne. I 1972 forlangte hans kone skilsmisse p.g.a mange år med mishandling og alkoholmisbruk. Han døde av hjerteslag i 1976, 46 år gammel.  Han hadde interessant etnisk bakgrunn: Hans mor var 100% samisk. Tysfjordområdet er en av kjerneområdene i Norge for undergruppen av samer som kalles Lulesamer.

Så til min biologiske mor: Hun hadde vært gift og skilt, og hennes to barn ble oppdratt av hennes mor på Sørlandet. Så ble hun gravid med meg -- og  turde ikke dra hjem til sine strengt religiøse foreldre med dette tredje barnet. Kort tid etter jeg var født, møtte hun en mann hun senere giftet seg med. Hun fortalte ham alt. Han ville de skulle prøve å få tak i dette tredje barnet og oppdra det som sitt eget, men det lot seg ikke gjøre ettersom adopsjon da allerede hadde funnet sted.  De fikk etterhvert fire døtre, og hadde et godt ekteskap inntil han døde for to år siden. Så kommer det tragiske: Min biologiske mor har ikke fortalt sine fire yngste døtre om de tre barna hun fikk før dem, hun frykter for sitt rykte som 'perfekt mor' dersom dette skulle bli kjent for dem. Mon hvordan det gikk med hennes to eldste barn? Jeg vet det ikke.

Min biologiske mor hadde også enn litt spennende etnisk bakgrunn: Hennes mor kom fra et lite sted i Telemark -- og hun var av islandsk familie. Hennes far var tysk og etterhvert norsk statsborger. Han ble arrestert av Gestapo i 1942 for deltakelse i sabotasje, satt 8 måneder i forhør på Grini utenfor Oslo og ble deretter skipet til Auschwitz-Birkenau. Altså en tysk ikke-jøde i Auschwitz....Det er av sine egne man skal ha det. Han overlevde så vidt -- han veide under 40 kilo og alle negler og fingertupper var borte var  da de Hvite Bussene kom hentet ham våren 1945. Han døde i 1953, helsa var alvorlig svekket etter oppholdet i en Nacht und Nebel-leir.

Mine og dine historier er ikke unike -- det er slike historier i alle familier. Spørsmålet er om man tør å fortelle og å reflektere rundt dem -- selvsagt sett i lys av egen tid og opplevelser. Nei, de døde kan ikke forsvare seg, men de forsvarte heller ikke nødvendigvis sine mens de levde. De var likevel unike, noen som på en eller annen måte betydde noe for oss  - på godt og vondt. De forteller om individer, holdninger, liv og levned, tråder i den større veven som utgjør den nære historie i et lite land. Som sådanne bør de fortelles, og uten skam -- slik du gjorde det på din blogg.


Foto (og norsk hilsen): Grethe Bøe

torsdag den 2. september 2010

Ny bænk


Jeg skrev engang en blog om en bænk.

Måske har nogen i kommunen læst den. I hvert fald er bænken nu blevet sat i tip-top stand, og malet i min yndlingsfarve blå. Og hybenkrattet har fået nogle høvl, så der er kommet lidt tiltrængt luft omkring min blogbænk.

Her kan jeg sidde og blive inspireret, bare ved at knappe en øl op, se ud over havet, høre bølgerne og råbe lidt af mågerne.

Forresten har jeg fået en lille gave i dag. Ann007 har overdraget mig sin Inspiration. Det er en fin gruppe, og jeg laver næppe noget om i den. Ann007 har forsynet den med et foto af en dråbe der spreder sig som ringe i vandet, og det synes jeg er et godt billede på hvordan inspiration virker.

Alle kan være med. Reglementet er på blot to ord: Gensidig respekt.


tirsdag den 22. juni 2010

400.000 hits

Foto: Maarten Uilenbroek, Holland

Her til aften nåede jeg op over 400.000 visninger. Det bliver lige markeret med et foto.

Og så videre mod den halve million…



torsdag den 29. april 2010

Udvalgte blogs

Foto: Richard Styles, Storbritannien

Nyhedsbrev fra 24.dk er en mandagsmail med info om hvad der foregår her på vores community site. Og en fast del af indholdet er links til en håndfuld særligt udvalgte blogs fra ugen der gak.

Hvordan bliver de egentlig udvalgt, og hvem gør det? – Jeg ved det ikke, men Nyhedsbrevet er kommet til min indbakke siden februar 2009, og som regel har der i det lille blogudvalg været link til en af mine egne blogs. :-)

Nogle gange er det kikset, og da jeg fornylig blev forbigået i flere uger i træk, tænkte jeg at noget må gøres.

Det gør jeg nu. Jeg har startet en gruppe der hedder Udvalgte blogs. Her kan du blive medlem og poste dine egne anbefalinger til gode læseværdige blogs. Og finde interessante thumbs-up blogs som andre har anbefalet.



fredag den 23. april 2010

Ølbrok


Klamphugger, vil jeg kalde den grafiker og tekstforfatter som har været igang her. Og det i den yderst vigtige disciplin øletiket.

Hvad er det lige som får nogen til at skrive "Thy Eksklusive" med sådan en bøvet skrifttype. Det er jo alt andet end eksklusiv.

Skal det iøvrigt udtales på dansk eller engelsk? Thy er så afgjort et dansk ord, og så bør eksklusiv vel også være det. Så hvorfor tilføje det ekstra e?! Jeg vil kalde det dårlig etikette, og forresten er den engelske stavemåde exclusive.

Teksten er i det hele taget noget makværk. Hør engang:

»Ovalen i firkanten er tegnet specielt til Thisted Bryghus af vor berømte kunstner Bjørn Nørgaard. Temaet kan vist næsten kun være kærlighed - ifølge brygmesteren formentlig til øllet.«

Specialøl brygget af bygmalt, humle, tilsat antioxidant E300, E223 og det gode vand fra Thy · Nettoindhold: 50 cl. 7,8% vol. · A/S Thisted Bryghus, 7700 Thisted

…vist næsten kun… – man skal være mere end almindelig uldjyde for at sluge sådan en sproglig klamamse. Formentlig…

… og det gode vand… – bare fordi det er thysk?

Teksten er sat sort på grøn, med en grotesk i versaler, midtstillet i venstre side, langs etikettens sørgerand. Det kan godt være, det er ordinært at typografere med store og små bogstaver og foretrække venstrestillet sort tekst på hvid baggrund – men det er pænt og øger læsbarheden.

Bjørn Nørgaards kunst fejler sgu ikke noget. Han er en berømt kunstner, men vor?! Det kalder man ham ikke på Statens Museum for Kunst, som for tiden har hans navn hængende på et kæmpe banner over hovedindgangen.

Ærgerligt nok har den håbløse typografi og dårlige farvestyring på øletiketten nærmest reduceret hans bidrag til en vignet. Man kunne vel have fjernet sørgerand og overskrift og flyttet sidste holdbarhedsdato, så der blev mere plads til kunsten – og så kunne øllets navn eventuelt stå for sig selv på flaskehalsen.

Det er en returflaske, men inden Pant A kommer til udbetaling i Føtex automaten vil jeg nu smage og finde ud af om øllen er eksklusiv thysk, eller kun "lige til øllet"…

Hmmm – den er nu ikke så ringe endda. Som de jo siger derovre på Tysklandsodde. Jeg vil sige den er god, stærk og blød. Flot farve, smukt skum, dejlig smag. Vederkvægende ovenpå en rigtig brokblog.

PS:
Tusind tak til min søde kæreste for den spontane ølgave, som også består af Balder fra Baldersbrønde Bryggeri, Tangle Foot fra Badger, Blue Mountain Stout fra  Gourmetbryggeriet og Sapporo fra … ja, det er lidt svært at gennemskue: Den ser lidt russisk ud, men er brygget på licens i Canada.
Du er en skat, skat.

torsdag den 25. februar 2010

Pffiiiiiiiittt

Foto: Jean Scheijen, Holland

Må se at komme i sving. Ellers går dagen bare fløjten. Så jeg starter med et blæs. Og nu har jeg piftet mig selv igang.

Har du også brug for et signal for at komme ud af starthullerne? – Så bare brug min blogfløjte. Den er der til det samme.

fredag den 16. oktober 2009

Madblog


Nyhederne på TV2 fortæller, at madblogs er det hotteste på nettet lige nu. Derfor er her fluks en. En rigtig lækker en, endda.

Vanilleis på en bund af friske mango skiver og lækre blå- og hindbær. Der er ingen grund til at give opskriften – for man kan jo selv se hvad desserten består af.

Serveret på en helt enkel hvid tallerken, som smuk afslutning på en dejlig middag på Holiday Inn en lille taxatur fra lufthavnen i Bruxelles.

Blogbænk


Det føles så godt at blogge. Det er som om ens brikker falder på plads.

Nu, for eksempel, hvor jeg tager et billede og i det samme mærker et deja vu. Som om jeg tidligere har fotograferet den bænk.

Nej, jeg har ej. Og dog. Det er nemlig ikke første gang en udendørs bænk i naturens vold er kommet i kommet i min søger. Det er sket før, for to år siden.

Det føles så godt efter en lang gåtur at sidde ned og knappe en øl op. Min ‘nye’ bænk her seks zoner syd for København H mangler desværre et ryglæn. Hybenbuskene har ædt det.

Til gengæld er her bølgeskvulp og Øresunds vue. Let blæst og solskin, og masser af frisk luft. Et godt puslespilsmotiv til regnvejrsdagen i morgen.

søndag den 3. maj 2009

200.000 visninger

Foto: Joao Estevao Andrade de Freitas, Portugal

2-tallet nås enten i morgen eller overmorgen, tror jeg. Lige nu står der 199.428 på hittælleren, så der går ikke lang tid inden jeg runder endnu 100.000 visninger. Eller rettere; At læserne gør.

De første 100.000 besøg blev nået i perioden 1.1.2007 til 31.5.2008, altså efter halvandet års bloggeri. De næste 100.000 bliver nået på lidt over elleve måneder.

Måske kan jeg fejre et 300.000 jubilæum i starten af 2010? Der er jo hele tiden noget jeg gerne vil vikle en blog om.

søndag den 15. februar 2009

Fjollehits


Foto: Craig Jewell, Australien

Myremælk er ikke den mest sexede overskrift, jeg kunne finde på. Alligevel har min blog fra lige før midnat fået 874 hits, sikkert fordi nogen syntes den skulle langt op op listen over mest læste blogs.

Eller måske fordi en andens blog skulle fortrænges fra top-ti. Jeg aner det ikke, og jeg har i hvert fald ikke selv dopet min blog med klik en masse via en anden browser.

Jeg synes det er det rene klovneri med det hit-ræs. Kan vi ikke blive enige om at det er noget fjol med det galopperende klikkesnyd? Top-ti listen er udsat for hyper-inflation, og for mig at se er det kun 24timer, der kan have fordel af det. Det er til grin.

tirsdag den 20. januar 2009

Mit nye tag



Foto: Regine Bosch, Holland

 

Hvad blogger vi om lige nu?

Hvis man skal tro størrelserne på de mange tags under blogs, så er det p.t. først og fremmest Vikingmama.

Jeg er nu ikke meget for damen der uploader sine udtryk for løgn, ondskab og uvidenhed. Ærlig talt, så bryder jeg mig ikke om hende.

Men derfor kan man jo godt lære noget af hende. F.eks. at bruge sit profilnavn som tag. Det gør hun konsekvent. Her, der og allevegne.

Ak ja, tags. Jeg kan ligeså godt også fremhæve mit profilnavn fremover. Nedenunder.

tirsdag den 29. maj 2007

See you later…

 
Foto: Alberto Camin, Brasilien


Nu har jeg hver eneste dag i tre måneder blogget på Mingler.dk. Det har været rigtig sjovt. Mit humør har fået et gevaldigt boost – og det var nok ikke sket hvis jeg var begyndt at skrive dagbog i traditionel forstand.

Den daglige rutine med at uploade et flot foto, og skrive en tekst til, har nærmest vaccineret mig mod depressioner – i hvert fald har jeg genfundet min lyst og energi til at komme videre.

De mennesker der skriver dagbog i hånden, har det godt med det. Men går man skridtet videre og bliver blogger – så bliver noterne tilmed læst og kommenteret af andre.

Der har været langt over 25.000 besøg på min blog i perioden. Jeg er flere gange kåret som Dagens Mingler, og sitets officielle nyhedsbrev har ind imellem fremhævet min blog som en af ugens fem bedste.

Det giver selvtillid, og jeg synes det er med god grund at jeg føler mig som noget særligt – netop fordi jeg deler det med andre.

Derfor vil jeg gerne opfordre andre til også at blogge. Man får en slags rød tråd i sin tilværelse, og min erfaring er, at man også bliver lidt klogere på sig selv.

Man får også et større netværk. At møde profiler som Morticia, Daniella, Mlm_68, Maggie, Suitable, Livingmee, Milla70, Straight, Tekko, Bap, Discipel, Joan og Mejsedal i virkeligheden er simpelthen kanon! – og jeg glæder mig til at møde endnu flere.

Imidlertid vil jeg gerne sætte min blog på stand-by. De seneste to dage har jeg gentaget mig selv lidt for tydeligt, og det må betyde at jeg skal læne mig lidt tilbage. Køre lidt ind til siden og samle op på hvad det nu er, der er så godt ved blogging.